Eat, sleep, backpack

Halvor viser stolt fram sin nye T-skjorte.

Når det kommer til primærbehov, er jeg og Ruben vidt forskjellige. Selv om vi, som alle andre, er avhengig av både mat og søvn, så har vi kommet fram til en fin primærbehovfordeling. Så langt det lar seg gjøre, så skal begge få tilstrekkelig av begge elementer, selvfølgelig. Dog har vi hver vår akilleshæl - Rubens immunforsvar har lett for å svikte ved for lite søvn, mens mine såkalte lunter har en tendens til å bli særs korte. Med lavt blodsukker balanserer jeg på en tynn linje når det gjelder hva som er sosialt akseptert oppførsel, og ikke. Og da Ruben helst vil unngå å omgås altfor mye med sulten-Halvor, der det sjelden skal mer til enn en liten dråpe før begeret renner over, er jeg sikker på at han vil kunne avse meg litt ekstra næring, på bekostning av eget blodsukkernivå. På samme måte ser helst jeg at vi holder oss friske så langt det lar seg gjøre - og jeg er forberedt på å tilpasse meg Rubens søvnbehov. Vi skal tross alt leve i et slags kameratslig parforhold de neste fem månedene - det handler mye om å gi og ta.