Hvem er vi?

For alle dere der ute som vil vite mer om oss eventyrerne, så har vi prøvd å skrive litt om hverandre.

Ruben om Halvor:

Halvor er et sosiologisk og fysiologisk studium uten sidestykke. Han har med sin høyde, vekt, oppførsel og sitt intellekt gjort samtlige normer innenfor gitte parameter til spott og spe. Med minimalt inntak av søvn har unge H resultater fra ferdig skolegang som havner i det nasjonale toppsjiktet, og etter å ha halt i land intet mindre enn en enestående kjæreste, ser framtiden så til de grader lys ut for kvasi-Hedmarkingen. Før studier og videre selvrealisering fortsetter til høsten, skal han ut og erobre verden sammen med sin gode kumpan gjennom mange år, Ruben.

Halvor om Ruben:
Kjært barn har mange navn, sies det. Uten å begi meg ut på den uendelige oppramsingen av kallenavn Ralvin har fått tildelt i dette århundret, kan jeg bare fastslå at "the monster from Trondheim" har uhorvelig mange av dem. Sistnevnte var en amerikansk variant, som Reüben fikk for sin innsats på ishockeybanen - en arena Rubba har stor forkjærlighet for. Etter en periode med akutt utmattelse som følge av kyssesyken, mistet Sven Illmarig dessverre piffen. Han bestemte seg for å legge ned hansken. Med sin svært nyttige kombinasjon av rå muskelkraft og stor hurtighet, kom Robinho også til sin rett på fotballbanen, men han var som de fleste på det såkalte "Nyborglaget", best uten ball (underskrevne inkludert). I det sosiale har Ruben Alvin alltid vært en svært viktig brikke, både i idrettslag og i kameratgjeng, samt i aller høyeste grad i dette turlauget på to. Hos Rubix har det alltid vært en bemerkelsesverdig gjestfrihet å spore, noe jeg har nytt i årevis. En time eller tre hos Kuben etter skolen var alltid innprentet i timeplanen. Nå, etter å ha jobbet i posten noen måneder, er det dags for å oppleve verden utenom, før Bucky til neste år ser ut til å gå i filosofiens retning for søken etter viten.

Som forberedelse til denne reisen, har vi bedrevet teambuilding i årevis, i form av ukentlig oppmøte på musikkskolen. Etter svært mange år med svært høyt fokus på teambuildingsdelen, gikk Ruben foran for å få større giv til pianobiten. Hans engasjement smittet over på meg, og etter en intensiv og øvingsorientert sluttspurt fikk vi framført vår hyllest til vår evigunge pianolærer: