I det vi beveger oss inn i den siste uken på lokal jord, står vi foran flere valg - valg som kan vise seg å være svært utslagsgivende for turopplevelsen i sin helhet. I første omgang har vi en opphetet diskusjon vedrørende vår formidlingsarena. Hvorvidt det skal være blogg.no eller som her, blogspot.com, har vi ikke blitt enige om enda.
Mer viktig er valget hvorvidt jeg skal gjøre som Ruben gjorde forleden dag - å la hårtrimmern få utfolde seg fritt i hoderegionen. For min egen del ser jeg ingen ulemper ved å gjøre dette, da det vil være en ting mindre å tenke på, helt fram til jeg får moppetendenser der oppe etter noen ukers. For Ruben sin del er jeg derimot bekymret, da han vil se seg nødt til å framstå som min støttekontakt grunnet mitt korthårede utseende. Ettersom det er umulig å ta meg seriøst med sådan hårpryd, vil han måtte ta seg av enhver form for kommunikasjon med andre. Likevel bøyer begeret seg mot sistnevnte alternativ - der solbrent skalle og åndssvakt utseende er med på kjøpet.
Et annet valg vi har vært nødt til å hanskes med den siste uken, handlet om vårt opphold i Asia og Afrika. Vi besluttet å kutte en uke fra Afrika-oppholdet for å få tid til å finne oss selv i Mekong-elva, samt for å drastisk minske vår sjanse for å bli kidnappet av de mindre kjente kenyanske piratene.
